Viktig melding fra mattilsynet

7 Dec

Skjermbilde 2013-12-07 kl. 09.29.48

Vi er heldige som har et mattilsyn som passer på oss.

Nå går de ut med en advarsel om bruk av kanel, og ønsker å sette en grense på 15 gr kanel pr kg bakervare.

Godt at de samtidig anbefaler å øke grenseverdiene for sprøytemiddelet glyfosat 100 ganger.Det at det kan føre til celleskader hos mennesker gjør jo ikke så mye så lenge Monsanto kan tvangsmodne maten vi spiser.

55 prosent av maten vi spiser inneholder sprøytemiddelrester, og 38 prosent mer enn ett sprøytemiddel.

Takk til mattilsynet for advarselen om kanel – det tror jeg vil redde mange liv.

Det at de ikke vil forby transfett som Danmark, Østerrike, Sveits og mange delstater i USA gjør nok ikke så mye – så lenge vi ikke får i oss for mye kanel. Husk å sende dette videre til alle dere kjenner som spiser kanel. Vi går en farlig tid i møte… med overdose julegrøt.

Kjøttrik kjøttpølse

15 Sep

ImageImage

Gilde lanserer kjøttrik kjøttpølse – noen vil kanskje kalle produktnavnet smør på flesk. Pølser fra Gilde burde naturlig inneholde mye kjøtt, men når de kun klarer litt over 50% kjøtt i de vanlige kjøttpølsene ville man kanskje synes dette er et positivt tiltak. Men ta en titt på forskjellen i innhold…

ImageImage

Røkt kjøttpølse = 57% kjøtt

Kjøttrik kjøttpølse = 57% kjøtt

Lurer på hva de skal kalle pølsene den dagen de faktisk har mer kjøtt i pølsene. Noen forslag?

Til sammenligning inneholder knakkpølsene til Grøstad 72% kjøtt – og Grøstads Ungarske pølser hele 92% kjøtt. 

Gratulerer Gilde med nytt produkt!

 

 

Finn 2 feil – eller mangler…

13 Sep

Litago Super Shake Jordbær & Bringebær

Ingredienser:

Helmelk, 8 % sukker, stabilisator (xantan, karragenan), emulgator (melkesyreestere av mono-og diglyserider av fettsyrer), aroma og farge (rødbetfarge)

 

Ja, man kan sikkert si at det er mer enn 2 feil – men litt jordbær og bringebær hadde vært fint. Både når produktet heter Super Shake Jordbær & Bringebær og når emballasjen viser masse bær. Ganske morsomt når Tine selv sier at produktet inneholder ekstra av alt. Det eneste det er ekstra mye av er sukker.

Slik presenterer Tine dette produktet:

«Enkelt fortalt er det en milkshake med ekstra av alt. Mer bobler og masse deilig smak av jordbær og bringebær. En konsistens og smak aldri opplevd før for den SKIKKELIGE kosen. Prøv også Litago Super Shake med smak av sjokolade og karamell.»

foodmarket

27 Jul

Gardermoen har oppgradert spisestedene – og for en fantastisk berikelse.

Et av de nyeste heter foodmarket, med den flotte payoffen «inspired by oslo». Og hva serverer man da?

jo pizza, grill og wok !

eeeee

27 Jul

Beklager Norwegian , men dere er utkonkurrert. Noen har klart å snike inn flere e-stoffer enn dere i sandwichen.

Her fra flyplassen i Schiphol.

naturlige råvarer?

10 Jul

Olivias hjemmelagde. Jeg har tidligere stilt spørsmål ved betegnelsen hjemmelaget, så det skal jeg ikke ta en gang til. Men i tillegg til å være «hjemmelaget» så hevder Olivias at den er laget med naturlige råvarer, og de kun de beste råvarene, og kun råvarer fra lokale gårder i Østfold.

På deres hjemmesider sider de : «…Det hele startet i det små. Olivia skrelte, hakket og blandet for hånd i et nedlagt pølsemakeri. Det skulle være friske og ferske grønnsaker uten tilsettingsstoffer»
Her har noen tydeligvis forlatt visjonen, men beholdt «den gode» historien. For meg blir dette bare lureri.

Om produktet har så gode råvarer og kun naturlige råvarer – hvorfor putter de da glutamat, natriumbenzonat og kaliumsorbat i maten. Eneste grunn til å bruke glutamat – eller smaksforsterker – i maten er at produktet i seg selv ikke er bra nok.

Dette bør du vite om smaksforsterkning i mat: Det finnes flere varianter og betegnelser. Glutaminsyre, Mononatriumglutamat, MSG etc. Alle har samme effekt, og alle smaksforsterkere er omdiskuterte. Det finnes forskning som sier at stoffet er helt ufarlig, og det finnes en del forskning som er svært skeptiske til smaksforsterkere. Som med de fleste tilsetningsstoffer er mengden man får i seg avgjørende. Utfordringen er at det meste av industrialisert mat, og spesielt ferdigmat, inneholder i sum store mengder smaksforsterkere.

Siden stoffet også er svært utbredt i det kinesiske kjøkken, og spesielt i billig kinamat, har for store mengder smaksforsterkere fått betegnelsen Kinarestaurantsyndromet. Dette arter seg som rødming, pustevansker, hjertebank, hodepine, kvalme og stramme kjevemuskler. Styrken kan variere fra lett rødming til besvimelse. Glutaminsyre og glutamat medvirker til kommunikasjonen mellom nervene, blant annet i hjernen. Kritikerne av glutamat mener stoffet kan skade nervecellene, særlig i et kosthold med mye ferdigmat og kunstig søtning som aspartam. Det er også en påstand at glutamat kan stimulere hjernecellene så kraftig at de dør, og at skaden først oppdages etter lang tid. Glutamatene har også skadet sentralnervesystemet til nyfødte forsøksdyr. Glutamat bør unngås i mat til hyperaktive barn, nettopp fordi det er observert forverring av tilstanden.

De som prøver å ufarliggjøre glutamat hevder at stoffet finnes naturlig i mat som tomatpuré og Parmesan. Utfordringen oppstår imidlertid når stoffet fremstilles kunstig ved hjelp av bakterier som omdanner sukker til glutaminsyre, som så forbindes med natrium – det er dette stoffet kritikerne er skeptiske til.
Det finnes også omfattende forskning fra industrien som konkluderer med at stoffet er ufarlig, så da blir det opp til deg hva du vil tro på. Jeg personlig styrer unna for å være sikker, og kanskje enda viktigere – de som bruker glutamat prøver å kompensere for et produktet som ikke holder mål. Har du gode råvarer og en god oppskrift så er glutamat helt unødvendig.
Så litt om natriumbenzonat(E211). Kjemisk er dette stoffet et salt av benzonsyre, altså en kjemisk forbindelse mellom syren og natrium. Benzonsyre finnes naturlig i bær og frukt i små mengder. Derfor brukes ofte dette argumentet for at stoffet er ufarlig. Men mengden er igjen avgjørende, og siden dette stoffet er et av de mest brukte i industrien blir den totale mengden trolig skadelig. Spesielt utsatt er barn med et slikt kosthold, som teoretisk kan få i seg opptil 15 ganger anbefalt daglig dose. Dette tilsvarer at et barn skal spise to kilo tyttebær hver dag. Benzonsyre og benzonater fremstilles ikke av bær, men lages syntetisk. Og med litt skepsis kan man undres om det kunstige stoffet i form at et hvitt pulver oppfører seg likt i kroppen som et naturlig bær.

Kanskje et tankekors når Toro bestemte seg i 2011 å kutte ut alle smaksforsterkere – og så velger en liten produsent som hevder å bruke de beste råvarene å putte dette i maten vi skal spise.

Bare 1 grunn til å vaske salaten?

7 Jul

Når bama forteller hvorfor du skal vaske salaten oppsummeres dette slik: «Under vekstfasen blir salat og grønnsaker utsatt for kontakt med insekter, dyr og jord. Menneskelig håndtering kan også representere en risiko for smittefare.»

HVA? Blir grønnsakene utsatt for innsekter, dyr og jord. (Det tror jeg faktisk de fleste kan leve ganske godt med)

Det bama glemmer å fortelle er at den viktigste grunne til å vaske all frukt og grønt er den store mengden reststoffer.(med mindre du velger frukt og grønt som ikke har blitt sprøytet med gift)

Salat er blant de 12 verste frukt og grønt hva kommer til rester av gift. (http://www.dinside.no/843896/denne-maten-er-skitten)

Skulle du for eksempel kjøpe norske konvensjonelle jordbær vil du få i deg 6 sprøytemidler og 11 aktive stoffer. Velger du belgiske får du i deg 13 sprøytemidler og 16 aktive stoffer. (http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=12586)

Viste du at jordbær kan sprøytes så sent som tre dager før innhøstning!

Så bama – neste gang ta gjerne de viktigste grunnene til at du skal vaske salaten.