Olivias hjemmelagde. Jeg har tidligere stilt spørsmål ved betegnelsen hjemmelaget, så det skal jeg ikke ta en gang til. Men i tillegg til å være «hjemmelaget» så hevder Olivias at den er laget med naturlige råvarer, og de kun de beste råvarene, og kun råvarer fra lokale gårder i Østfold.
På deres hjemmesider sider de : «…Det hele startet i det små. Olivia skrelte, hakket og blandet for hånd i et nedlagt pølsemakeri. Det skulle være friske og ferske grønnsaker uten tilsettingsstoffer»
Her har noen tydeligvis forlatt visjonen, men beholdt «den gode» historien. For meg blir dette bare lureri.
Om produktet har så gode råvarer og kun naturlige råvarer – hvorfor putter de da glutamat, natriumbenzonat og kaliumsorbat i maten. Eneste grunn til å bruke glutamat – eller smaksforsterker – i maten er at produktet i seg selv ikke er bra nok.
Dette bør du vite om smaksforsterkning i mat: Det finnes flere varianter og betegnelser. Glutaminsyre, Mononatriumglutamat, MSG etc. Alle har samme effekt, og alle smaksforsterkere er omdiskuterte. Det finnes forskning som sier at stoffet er helt ufarlig, og det finnes en del forskning som er svært skeptiske til smaksforsterkere. Som med de fleste tilsetningsstoffer er mengden man får i seg avgjørende. Utfordringen er at det meste av industrialisert mat, og spesielt ferdigmat, inneholder i sum store mengder smaksforsterkere.
Siden stoffet også er svært utbredt i det kinesiske kjøkken, og spesielt i billig kinamat, har for store mengder smaksforsterkere fått betegnelsen Kinarestaurantsyndromet. Dette arter seg som rødming, pustevansker, hjertebank, hodepine, kvalme og stramme kjevemuskler. Styrken kan variere fra lett rødming til besvimelse. Glutaminsyre og glutamat medvirker til kommunikasjonen mellom nervene, blant annet i hjernen. Kritikerne av glutamat mener stoffet kan skade nervecellene, særlig i et kosthold med mye ferdigmat og kunstig søtning som aspartam. Det er også en påstand at glutamat kan stimulere hjernecellene så kraftig at de dør, og at skaden først oppdages etter lang tid. Glutamatene har også skadet sentralnervesystemet til nyfødte forsøksdyr. Glutamat bør unngås i mat til hyperaktive barn, nettopp fordi det er observert forverring av tilstanden.
De som prøver å ufarliggjøre glutamat hevder at stoffet finnes naturlig i mat som tomatpuré og Parmesan. Utfordringen oppstår imidlertid når stoffet fremstilles kunstig ved hjelp av bakterier som omdanner sukker til glutaminsyre, som så forbindes med natrium – det er dette stoffet kritikerne er skeptiske til.
Det finnes også omfattende forskning fra industrien som konkluderer med at stoffet er ufarlig, så da blir det opp til deg hva du vil tro på. Jeg personlig styrer unna for å være sikker, og kanskje enda viktigere – de som bruker glutamat prøver å kompensere for et produktet som ikke holder mål. Har du gode råvarer og en god oppskrift så er glutamat helt unødvendig.
Så litt om natriumbenzonat(E211). Kjemisk er dette stoffet et salt av benzonsyre, altså en kjemisk forbindelse mellom syren og natrium. Benzonsyre finnes naturlig i bær og frukt i små mengder. Derfor brukes ofte dette argumentet for at stoffet er ufarlig. Men mengden er igjen avgjørende, og siden dette stoffet er et av de mest brukte i industrien blir den totale mengden trolig skadelig. Spesielt utsatt er barn med et slikt kosthold, som teoretisk kan få i seg opptil 15 ganger anbefalt daglig dose. Dette tilsvarer at et barn skal spise to kilo tyttebær hver dag. Benzonsyre og benzonater fremstilles ikke av bær, men lages syntetisk. Og med litt skepsis kan man undres om det kunstige stoffet i form at et hvitt pulver oppfører seg likt i kroppen som et naturlig bær.
Kanskje et tankekors når Toro bestemte seg i 2011 å kutte ut alle smaksforsterkere – og så velger en liten produsent som hevder å bruke de beste råvarene å putte dette i maten vi skal spise.
Stikkord: Aspartam, benzonat, glutamat, konserveringsmiddel, msg, olivia, smaksforsterker
Unødvendig 